Tards.

Er det rart jeg blir gal?! Nå får vi ikke lov til å henge ut de i klassen verken på blogg, facebook eller andre steder, så jeg får la være og nevne hendelser og navn osv. Men jeg satt og tenkte på det på skolen i dag. Satt og så utover klasserommet. Og jeg kan jo ikke la være og le, for fy FAEN for en stygg klasse vi er. Men altså.. jeg synes det er ganske gøy på skolen. I hvert fall de to siste dagene jeg har vært der. Men det er sikkert fordi jeg ikke har sovet de nettene, og vært forferdelig overtrøtt. Kjenner at jeg blir irritert og sliten på slutten av dagen. 

Men i dag! Det tok faen meg kaka. Jeg kom på skolen, og vi skulle ha norsk. Vi skulle skrive om noe, og fremføre det neste fredag (noe jeg hadde glemt nå). Vi var bare fem stykker i klasserommet, jeg har god tid på å skrive og læreren var nesten ikke der, så det var fine timer. Etter det er det engelsk. Siden vi er så få, skal alle være i samme rom, og vi skal ha prøve! I TO TIMER! Jeg satt og så på den rare klassen min i en time, og så svarte jeg på prøven. Nesten hele. Jeg hadde veldig lyst til å gå hjem i matpausen, men jeg var flink og droppet det. Så hadde vi programfag, og da var jeg faktisk i ganske godt humør. Vi jobbet i bedriften. og jeg fikk sitte og kose meg med MS og Aleksander. Og så kan jeg ikke fortelle mer, for vi får som sagt ikke henge ut de i klassen. :)

Men nå skal jeg henge ut noen allikevel. For da jeg gikk hjem, gjennom byen, så jeg Sebastian. Han hadde med seg en liten unge og en flaske med vann. Da han så meg vinket han til meg. Og da sprutet det vann både på han og ungen. Og jeg bare.. FAIL. Så gikk jeg hjem og så på Hotel Cæsar,

Nå tror jeg at jeg skal sove litt igjen.

Fluoxetin Sandoz og Seroquel.

To av den og to til fire av den. Jeg hater å svelge piller! I hvert fall de som smaker peppermynte. I dag skal jeg starte på Seroquel sånn at jeg kanskje får sove og kommer meg på skolen i morgen. Jeg får enda sykere drømmer enn jeg allerede har, når jeg tar andre medisiner, så dette blir spennende. Gleder meg nesten til å sove.

Og neste gang jeg er hos psykologen, så skal jeg antageligvis få time hos ei som driver med EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing). Det skal på en eller annen måte hjelpe meg å "komme over" traumatiske opplevelser jeg har gjennomgått. Det høres egentlig kjempeskummelt ut. Jeg liker ikke å sitte og fortelle om hvordan jeg har det. Når jeg tenker meg om, så vet jeg egentlig ikke helt hvordan jeg har det. Men det finner jeg vel ut av på den EMDR-timen.